Arbeidsrett.
Rett kompetanse til fast pris.
Arbeidsrett
Arbeidsrett handler om de reglene som gjelder mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i et arbeidsforhold. Reglene fremkommer blant annet av arbeidsmiljøloven, ferieloven og arbeidstvistloven. Rettsreglene regulerer den skriftlige arbeidsavtalen mellom partene og tariffavtaler.
Din arbeidsrettsadvokat
Våre arbeidsrettsadvokater jobber utelukkende med de ulike områdene innenfor arbeidsretten. Advokatene har erfaring fra det offentlige, arbeidslivsorganisasjoner og private advokatfirmaer. På denne måten har vi tilegnet oss erfaring og kompetanse for å løse de fleste tvistesaker innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett.
Vi vurderer alltid om det er formålstjenelig å løse en sak i minnelighet, men fører også årlig mange saker for retten. Prosedyre for retten er et eget fag som vi brenner sterkt for.
Når trenger du en arbeidsrettsadvokat?
Det kan ofte være vanskelig å vurdere når det er på tide å ta kontakt med advokat i din sak om arbeidsrett. Vårt mål er å gjøre advokat arbeidsrett -helt enkelt- for bedrifter og privatpersoner over hele landet.
Vår erfaring er at mange tar kontakt med advokat for sent i prosessen. Da kan det være vanskelig å rette opp i de feil som allerede er gjort for eksempel i forbindelse med drøftelser eller forhandlingsmøte ved oppsigelse og avskjed.
Hos oss kan du umiddelbart ta kontakt med en arbeidsrettsadvokat gjennom chat, telefon eller fysisk møte for en uforpliktende samtale hvor vi sammen avklarer om du har behov for advokathjelp og hva det vil koste for deg.
Hva kan vi hjelpe deg med?
Ved oppsigelse og avskjed anbefaler vi som regel begge parter å søke advokathjelp så tidlig som mulig i prosessen. Dette fordi det for arbeidsgiver gjelder en rekke saksbehandlingsregler som må følges. Manglende etterlevelsene av reglene kan bli svært kostbart.
For arbeidstaker er arbeidsforholdet som regel en svært viktig del av livet i tillegg til at det er en nødvendig inntektskilde. Da er det viktig å få god og profesjonell veiledning når arbeidsforholdet kan stå på spill.
Våre arbeidsrettsadvokater arbeider med oppsigelse og avskjed, sluttpakke og sluttavtale, permittering, nedbemanning, arbeidsmiljø, feriepenger, lønn og alle andre arbeidsrettslige spørsmål.
-
Ken Roger Bratteng
Advokat og daglig leder
Bratteng har arbeidet med individuell og kollektiv arbeidsrett i YTF under hovedorganisasjonen YS i flere år, før han etablerte Advokat Bratteng AS. Han fører mange arbeidsrettssaker for domstolene og deltar i drøftelser og forhandlingsmøter.
Vår kompetanse
Oppsigelse
I arbeidsforhold gjelder det en gjensidig oppsigelsesfrist for begge parter. Mens arbeidstaker ikke trenger noen grunn for å si opp, må arbeidsgiver kunne vise til en tilstrekkelig saklig grunn for å gå til oppsigelse. Våre advokater deltar i drøftelser og forhandlinger i forbindelse med oppsigelse.
Nedbemanning
Ved nedbemanning er ikke en oppsigelse saklig, dersom virksomheten har annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren. Det skal alltid gjøres en saklig utvelgelse mellom arbeidstakere som senere kan dokumenteres.
Avskjed
Avskjed innebærer øyeblikkelig fratreden fra arbeidsforholdet, og forutsetter at arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen
Permittering
Permittering er en midlertidig ordning hvor arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt for en periode. Det må foreligge tilstrekkelig saklig grunn i form av driftsinnskrenkning eller driftsstans som er forbigående.
Virksomhetsoverdragelse
Med virksomhetsoverdragelse menes overføring av en virksomhets selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Arbeidsforholdene blir videreført etter de samme vilkår som følger av arbeidsavtalen hos ny arbeidsgiver. Men det kan særlig oppstå tvist om kollektive rettigheter som følger av tariffavtaler.
Arbeidsmiljø
Arbeidsgiver plikter å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og sikre sine arbeidstakeres både fysiske og psykiske helse og velferd. Det skal utføres et systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten (HMS).
Konkurranseklausuler
Konkurranseklausuler kan begrense arbeidstakers rett til å tiltre stilling i konkurrerende virksomhet, og å starte, drive eller delta i annen virksomhet etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Det er også etter egne vilkår mulig å inngå kundeklausuler og rekrutteringsklausuler.
Varsling
Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten ved brudd på rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
Ansettelse
Det er viktig å få på plass de vilkår som skal gjelde i arbeidsforholdet allerede ved ansettelse. Det gjelder særlig spørsmål om fast eller midlertidig stilling, arbeidstid, lønn, prøvetid og konkurranseklausuler. Arbeidsavtale skal alltid foreligge snarest mulig.
Lønn
Det er fri lønnsfastsettelse i Norge. Mange virksomheter inngår tariffavtaler med egne lønnsbestemmelser, men ellers bestemmes lønnen individuelt i arbeidsavtalen. I noen bransjer er det innført lovbestemt minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtale.
Feriepenger
Reglene om feriefastsettelse og utbetaling av feriepenger følger av ferieloven. Det kan særlig oppstå tvist om når ferie skal avvikles, ferie i oppsigelsestid og ferie ved sykdom og permisjon. Det kan også oppstå uenighet om beregning av feriepenger og når de skal utbetales.
Lover innenfor arbeidsretten
-
Allmenngjøringsloven - Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (LOV-1993-06-04-58)
Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
Et vedtak fra tariffnemnda om allmenngjøring innebærer at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis blir gjeldende for alle som utfører arbeid innenfor en bransje eller en del av en bransje (minstelønn og minstevilkår).
Det er fattet almenngjøringsvedtak innenfor jordbruks- og garnerinæringene, skips- og verftsindustrien, turbil og godstransport, renholdsbedrifter, overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter, fiskeindustribedrifter, elektrofag og byggeplasser.
-
Arbeidsmiljøloven - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62)
Arbeidsmiljøloven er den viktigste loven på arbeidsrettens område og regulerer innhold i arbeidsavtalen og tariffavtaler. Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker, dersom det ikke er særskilt bestemt i loven i det enkelte tilfelle.
Loven inneholder bestemmelser om arbeidsmiljøet, verneombud, arbeidsmiljøutvalg, informasjon og drøfting, kontrolltiltak, arbeidstid, permisjon, vern mot diskriminering, ansettelse, konkurransebegrensende avtaler, opphør av arbeidsforhold og virksomhetsoverdragelse.
Arbeidstilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan som fører tilsyn med at loven blir overholdt.
Enkelte tvister etter loven må bringes inn for tvisteløsningsnemnda.
-
Arbeidstvistloven - Lov om arbeidstvister (LOV-2012-01-27-9)
Arbeidstvistloven regulerer den kollektive arbeidsretten innenfor privat sektor. Den inneholder bestemmelser om hovedavtalene og tariffavtaler.
Loven har bestemmelser om inngåelse av tariffavtale, varighet og oppsigelse. Loven fastslår at en tariffavtale er ufravikelig, slik at bestemmelser i arbeidsavtaler som strider mot en inngått tariffavtale anses ugyldig.
Loven fastsetter regler for Riksmeklerens virksomhet, streik og lock-out.
-
Ferieloven - Ferieloven - Lov om ferie (LOV-1988-04-29-21)
Ferieloven regulerer feriefritid og feriepenger. Den fastsetter hvor lang ferien skal være og hvordan den skal fastsettes.
Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstakere over 60 år er sikret en ekstra ferieuke.
Loven har egne regler for avvikling av ferie i oppsigelsestid, ved sykdom og ved permisjon.
Loven inneholder også bestemmelser om hvordan feriepenger skal beregnes og når de skal utbetales.
Etter ferieloven har arbeidstaker krav på 4 uker + 1 dag (Gro-dagen) ferie og feriepenger tilsvarende 10,2 % av feriepengegrunnlaget.
Den femte ferieuke og 12 % feriepenger er innført for mange arbeidstakere i landsomfattende tariffavtaler, men følger ikke av loven.
-
Folketrygdloven - Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19)
Loven inneholder i kapittel 4 krav om dagpenger under arbeidsløshet og i kapittel 8 regler om sykepenger, arbeidsgiverperiode og bruk av egenmelding.
Hos NAV finner du veiledning for arbeidsgiver som vil betvile arbeidstakers sykemelding.
Vedtaket fra NAV kan ankes inn til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
-
Konkursloven - Lov om gjeldsforhandling og konkurs (LOV-1984-06-08-58)
I lovens § 63 fremkommer hvordan arbeidstaker kan gå fram med konkursbegjæring mot arbeidsgiver ved manglende utbetaling av lønn eller feriepenger.
Arbeidstaker er i et slikt tilfelle unntatt fra kravet om å stille sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen etter lovens § 67, fjerde ledd.
Hos Konkursrådet finner du veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
-
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering og gjelder for alle samfunnsområder.
Kapittel 5 inneholder særlige regler for arbeidsforhold. Loven slår fast at diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold, herunder utlysning av stilling, ansettelse, forfremmelse, opplæring, lønn og arbeidsvilkår.
Loven forbyr å innhente informasjon om en arbeidssøkers graviditet, planer om å få barn, religion eller livsyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Loven inneholder regler for arbeidsgivers plikt til å fremlegge lønnsopplysninger ved mistanke om diskrimering ved lønnsfastsettelsen. Den har også regler om rettigheter ved foreldrepermisjon og fastslår at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi.
-
Lønnsgarantiloven - Lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (LOV-1973-12-14-61)
Loven regulerer statens ordning for lønnsgaranti når arbeidsgiver går konkurs.
Garantien omfatter forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, herunder feriepenger, krav på arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag, samt mulige renter og kostnader ved inndriving av slike krav.
Hos Konkursrådet finner du mer informasjon for arbeidstaker i virksomhet som går konkurs.
-
OTP-loven - Lov om obligatorisk tjenestepensjon (LOV-2005-12-21-124)
Loven fastsetter minstekrav til tjenestepensjon for arbeidsgivere. Ved pensjonsordning med innskuddspensjon eller tjenestepensjon skal årlig innskudd minst tilsvare 2 % av lønn opp til 12G.
Ved ytelsesbasert foretakspensjon gjelder egne regler.
Dersom foretaket forsømmer plikten til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker krav på at tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte, skal innbetales til pensjonsordning for arbeidstakerne.
-
Personopplysningsloven - Lov om behandling av personopplysninger (LOV-2018-06-15-38)
Loven regulerer helt eller delvis automatisert behandling av personopplysninger og ikke-automatisert behandling av personopplysninger som skal inngå i et register.
Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan og fungerer som tilsynsorgan etter loven.
-
Statsansatteloven - Lov om statens ansatte mv. (LOV-2017-06-16-67)
Loven gjelder for arbeidstakere i staten. Den gjelder også for embetsmenn og for innleide i staten, der dette klart fremkommer av loven.
Loven fastslår kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelse. Prinsippet innebærer at det er den mest kvalifiserte til stillingen som skal ansettes. Vurderingen skal hensynta utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen.
Loven bestemmer også at ledig stilling i staten skal utlyses offentlig.
Loven har bestemmelser om fast eller midlertidig stilling, åremål, innleie, fortrinnsrett, opphør av arbeidsforholdet, ordensstraff, klagemuligheter og søksmål.
-
Tjenestetvistloven - Lov om offentlige tjenestetvister (LOV-1958-07-18-2)
Loven regulerer den kollektive arbeidsretten i den statlige sektor og inneholder bestemmelser om forhandlingsretten, tariffavtaler, megling, Arbeidsretten, Rikslønnsnemnda og statens lønnsutvalg.