Årsakssammenheng i personskadesaker

Vilkår for erstatning i personskadesaker

For å ha krav på erstatning etter en personskade må tre vilkår være oppfylt:

1.     Det må foreligge et ansvarsgrunnlag (en skadevoldende hendelse),

2.     Det må foreligge årsakssammenheng og

3.     Skadelidte må ha blitt påført et økonomisk tap.

Kravet om årsakssammenheng er tilsynelatende enkelt i teorien, men vi ser at dette hyppig fører til problemer i praksis. Det oppstår ofte tvist mellom skadelidte og skadevolder/forsikringsselskapet ved om det foreligger årsakssammenheng i en konkret sak.

Denne artikkelen vil redegjøre generelt for kravet til årsakssammenheng i personskadesaker. Hva skal til for å fastslå årsakssammenheng ved personskade?

Hva er årsakssammenheng?

Kravet til årsakssammenheng er en forbindelse mellom den skadevoldende hendelse og skadefølgene – både fysiske, psykiske og økonomiske følger. Kravet setter dessuten grenser for erstatningsansvaret. Man kan ikke kreve erstatning for en skade eller et tap som er en for fjern eller upåregnelig følge av den skadevoldende hendelse.

Ved personskader foreligger det ofte flere mulige årsaker som kan forklare skaden og/eller det økonomiske tapet man har fått. Dersom dette er tilfelle, vil man måtte vurdere de mulige årsakene til skaden og skaden og/eller det økonomiske tapet opp mot hverandre for kunne fastslå om kravet til årsakssammenheng er oppfylt.

Hvordan foretas årsakssammenhengsvurderingen?

Hva er det så som skal til for at vi skal kunne fastslå at en handling, unnlatelse eller begivenhet er årsak til skaden eller tapet man har blitt påført?

En vurdering av årsakssammenheng består av to komponenter:

1.     Faktisk årsakssammenheng

2.     Rettslig årsakssammenheng

Det må foreligge både faktisk og rettslig årsakssammenheng for at kravet til årsakssammenheng skal være oppfylt.

Faktisk årsakssammenheng

Ved vurderingen av om det foreligger faktisk årsakssammenheng vil man måtte vurdere om skaden og/eller tapet er en direkte eller indirekte følge av skadehendelsen. I norsk erstatningsrett tas det som hovedregel utgangspunkt i betingelseslæren når det skal vurderes om det foreligger årsakssammenheng i en konkret sak. Betingelseslæren bygger på en vurdering av om den skadevoldende hendelse kan anses som en nødvendig betingelse for skaden. Man kan stille seg spørsmålet: Ville skaden ha skjedd dersom betingelsen (den aktuelle skadevoldende hendelsen) tenkes bort? Er svaret på dette spørsmålet nei, foreligger det som utgangspunkt faktisk årsakssammenheng.

Det er viktig å være oppmerksom på at det gjelder unntak fra hovedregelen om betingelseslæren. Dette gjelder blant annet i trygderettssaker hvor hovedårsakslæren er det alminnelige utgangspunktet for vurderingen av årsakssammenheng. Dette vil ikke bli behandlet nærmere i denne artikkelen.

Videre gjelder det som ofte omtales som sårbarhetsprinsippet på personskaderettens område. Prinsippet bygger på at skadevolder må ta skadelidte som vedkommende er. Det innebærer at det som hovedregel er uten betydning for skadevolders ansvar at skadelidte var særlig sårbar (fysisk eller psykisk) med den følge at konsekvensene er blitt mer alvorlige enn de ellers ville blitt i en liknende tilfelle.

Man må imidlertid skille mellom plager som er realisert før ansvarshendelsen fant sted, og som dermed i seg selv kan forklare skaden eller tapet man har lidt, og skader som ligger latent og blir utløst eller forverret som følge av den aktuelle hendelsen. Det er kun latente skader som er beskyttet av sårbarhetsprinsippet. Dette reiser i praksis ofte spørsmål.

Rettslig årsakssammenheng

Det er som nevnt ikke nok at det foreligger faktisk årsakssammenheng mellom den skadevoldende hendelse og personskaden. Det er også et krav at personskaden og eventuelle følger av den ikke fremstår som for upåregnelig og fjern.

Ved vurderingen av om det foreligger rettslig årsakssammenheng tar man utgangspunkt i den aktuelle skadevoldende hendelse, og stiller følgende spørsmål:

1.     Er årsaken (som er konstatert under vurderingen av faktisk årsakssammenheng) så vidt vesentlig at den er naturlig å knytte ansvar til den?

2.     Er skaden/skadefølgen en påregnelig og nærliggende følge av den skadevoldende hendelsen?

Kan det svares bekreftende på begge disse spørsmålene, foreligger det i utgangspunktet rettslig årsakssammenheng.

Avslutning

Årsakssammenheng er et vanskelig tema som vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak. Sakene reiser ofte komplekse juridiske og medisinske spørsmål. I disse sakene kan det være avgjørende å søke juridisk hjelp for å sikre seg at man får den erstatningen man har krav på.

Vi ser gjerne nærmere på din sak og hjelper deg med veien videre. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale og vurdering av din personskadesak.